Den Genetiske Koden
image005.jpg

Arvestoffet

Alle organer er bygget opp av celler. F eks består bakterier bare av en celle, og menneskekroppen av mange milliarder celler. I cellen er det en oppskrift på hva som skal skje i cellen, f eks hvilke stoffer som skal lages, hvor de skal lages og når. Når cellen deler seg, får de nye cellene med seg den helt samme oppskriften. Denne oppskriften er «nedtegnet» i store molekyler. Disse molekylene kopieres når cellen deler seg, og kalles hovedsakelig for arvestoffet.

DNA-molekylet

Arvestoffet kalles også for DNA. DNA er bygget opp av byggeklosser. Disse byggeklossene består av en sukkergruppe, fosfatgruppe og fire baser: adenin, cytosin, guanin og tymin. Tilsammen danner dette en «stige», der stengene på siden er sukkerfosfatkjeder og basene danner forbindelsen mellom DNA-trådene. Bildet over til høyre er hentet fra http://www.fbiotek.dk/files/double%20helix.jpg og viser en "stige" som slynger seg i en spiral.

Proteinenes rolle og aminosyrer

Celler får sin form/virkemåte pga bestemte proteiner. Det er proteinene, også kalt enzymer, som styrer de kjemiske reaksjonene i cellen. Et eksempel på dette er hormonene, som spiller en viktig rolle når det gjelder utviklingen av mennesker, dyr og planter. Disse hormonene er proteiner. Det som skjer i cellen styres ved å lage de rette proteinene.

Aminosyrer kan vi si er byggesteinene i proteiner. Det finnes 20 forskjellige aminosyrer, som kan settes sammen på mange forskjellige måter. Hvert protein har sin bestemte aminosyresammensetning.
Egenskapene til et protein bestemmes av:
- hvilke aminosyrer det er bygget opp av
- rekkefølgen av aminosyrene
- den tredimensjonale strukturen av proteinet

Cellens oppbygning:

s01065t4.gif
Bildet er hentet fra http://www.agropub.no/xml/581/images/s01065t4.gif

Proteinsyntesen

Proteinsyntesen er oppbygningen av et protein etter DNA-oppskriften.
Når en celle skal produsere et bestemt protein skjer dette:
- Det lages en kopi av DNA-avsnitt
- Kopien tas med ut i cytoplasmaet, som du ser på tegningen over. Originalen blir igjen i cellekjernen. Kopien kaller vi for RNA. RNA dannes ved at to DNA-tråder skilles i et bestemt område. Basene har nå frie ender som binder seg med sukker-fosfat-enheter.
- A, T, G og C binder seg sammen med U, A, C og G. Tymin er byttet ut med Uracil.
- Sukker- og fosfatrupper kobles sammen til en RNA-tråd.
- RNA bindes til ribosomer(se tegningen over)
- Rekkefølgene av basene blir lest av
- RNA henter de aminosyrene som passer til hver av kodene
- Aminosyrene kobles sammen til et proteinmolekyl, skjer etter oppskriften som RNA brakte med seg fra cellekjernen
- Proteinene er laget ferdig, og transporteres til ulike steder i cellen.

Kromosomer

DNA-tråder er kveilet opp rundt proteiner. Disse oppkveilede DNA-molekylene er kromosomer. Mennesket har 46 DNA-molekyler i kroppscellene, altså har mennesket 46 kromosomer.

Kopiering av DNA
Når en celle skal dele seg, må DNA kopieres. De to trådene i DNA-molekylet går litt fra hverandre, nesten som en glidelås som åpnes. På enkelttrådene blir det en ny tråd med de "motsatte" basene.

Her er en film fra YouTube, der vi ser mye av det du har lest om over.

Add a New Comment
or Sign in as Wikidot user
(will not be published)
- +
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License