Fordoyelse Transport Og Omsetning Av Naeringsstoffer

Fordøyelse er en kjemisk prosess som skjer i kroppen, der enzymer bryter ned maten enklere substanser som kan utnyttes i stoffskiftet. Mengden av ulike stoffer i blodet og kroppens organer blir regulert ved hjelp av signalstoffet og nerveimpulser. De kjemiske stoffene blir transportert gjennom kroppen av blodet.

Enzymer

Enzymer er en klasse proteiner som er nødvendig for alle cellene i kroppen. De fleste kjemiske reaksjonene blir styrt og drevet av enzymer. Det er en bestemt enzymtype for hver kjemiske reaksjon som foregår, og i en enkel celle kan det være rundt 1000 forskjellige enzymer. Mange arvelige sykdommer skyldes at det mangler et viktig enzym. Hvis det mangler et enzym, kan stoffee som enzymet skal virke på, hope seg opp. Et eksempel på en slik sykdom er Føllings sykdom. Enzymer virker ved å fremskynde eller starte de ulike kjemiske prosessene i kroppen. Det spesielle ved enzymer er at de ikke kan ”brukes opp” i reaksjonene, men kan gå videre og brukes et annet sted.

Fordøyelsessystemet

Kroppen trenger regelmessig tilførsel av næringsstoffer for å vokse, for å erstatte utslitt vev, til å danne proteiner og for å skaffe energi til de tusenvis av kjemiske reaksjoner som foregår i kroppen hele tiden. Disse næringsstoffene hentes ut fra maten vi spiser når den passerer gjennom fordøyelseskanalen, også kalt fordøyelsessystemet.
Maten vi spiser, må brytes ned både mekanisk og kjemisk. Den mekaniske nedbrytingen skjer når vi tygger og ved bevegelsene/eltingen i magesekken og tarmen. Den kjemiske nedbrytingen av karbohydrater, fettstoffer og proteiner kaller vi fordøyelsen.

Fordøyelsessystemet består av:
- fordøyelseskanalen, som består av munnen og spiserøret, magesekken og tarmene.
- Kjertler, blant annet spyttkjertelene i munnen og bukspyttkjertelen
- Leveren

På vei gjennom fordøyelseskanalen, bryter 20 ulike enzymer ned maten til små molekyler, slik at de kan transporteres gjennom tarmveggen og komme over i blodet.

I munnen og spiserøret:

her tygger tennene maten opp i små biter som blandes med spytt. Spyttet fungerer som et smøremiddel og inneholder et enzym som bryter ned stivelse. Tungen dytter maten videre ned i spiserøret. Stivelse-> maltose

I magesekken:

Kjertler i veggen av magesekken skiller ut enzymet pepsin. Det skilles også ut saltsyre. Saltsyren dreper mange av mikroorganismene som følger med maten. Pepsin bryter ned proteinmolekylene til korte aminosyrekjeder. Fra magesekken slippes maten porsjonsvis ned i tynntarmen.

I tynntarmen:

Bukspyttkjertelen og kjertler i tarmveggen skiller ut enzymer. Enzymene i tynntarmen fortsetter nedbrytingen av karbohydrater og proteiner. Maltose spaltes videre til glukose ved hjelp av enzymet maltase. Galle som skilles ut i tarmen fra galleblæren, inneholder gallesyrer. De binder fettmolekylene på en måte som gjør at enzymer kan bryte ned fett. Fett spaltes til glyserol og fettsyrer.
Fett-> glyserol og fettsyrer
Glukose, aminosyrer, fettsyrer og glyserol blir lett transportet gjennom tarmveggen. Vann og store molekyler som ikke brytes ned, som f.eks cellulose, vil passere videre til tykktarmen.

I tykktarmen:

Vann og mineraler transporteres gjennom tarmveggen før ufordøyde rester, sammen med døde tarmceller og tarmbakterier, går ned i endetarmen og ut som avføring.

Leveren

Leveren er et viktig organ i kroppens forsvar mot skadelige stoffer som er tatt opp i blodet. Disse stoffene blir omgjort til mer vannløselige og mindre skadelige fremmedstoffer som alkohol og noen miljøgifter. Leveren kan selv ta skade av dette filtererings- og omdanningsarbeidet. Hvis det er for mye glukose i blodet, vil leveren binde sammen glukosemolekyler til glykogen, som lagres i leveren. Når det er for lite glukose i blodet(for lavt blodsukker), brytes glykogen ned til glukose igjen. Overskudd av aminosyrer fra et proteinrikt måltid omdannes til glukose eller fett.

Overskudd av næringsstoffer lagres

Når inntaket av næringsstoffer er større enn det kroppen trenger, kan de lagres. Overskudd av fettsyrer kan brukes til å lage fett som lagres under huden. Når kroppens glykogenlagre i lever og muskelceller er fylt opp, vil glukose bli omdannet til fett som også blir lagret under huden. Når en muskel trenger energi raskt, brukes muskelenes lager av glykogen. Muskelenes glykogenlager varer bare ca ett minutt. Ved mer langvarig muskelbruk, kommer energien fra glukose i blodet. Nedbryting av fett tar lang tid og kan ikke dekke et energibehov som må dekkes raskt.

Bildet er hentet fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Gastrointestinal_tract