Genteknologi

Bioteknologi

Når man lager et produkt av levende organismer som er nyttig for oss, kalles det for bioteknologi. Så når man opererer rett på genet så kalles det for genteknologi.
Vi har DNA – analyse, genterapi, stamcelleforskning og kloning.

DNA – analyse

DNA er vårt arvestoff. I alle cellene våre bortsett fra kjønnscelle våre i noen unntak, så inneholder alle cellene det samme DNA-et. Steder i kroppen vår inneholder repeterte DNA-sekvenser. Disse sekvensene som består av to til flere hundre baser gjentas flere ganger og dette egner seg svært godt til å identifisere personer. Når man analyserer disse områdene får man DNA profiler, også skal fingeravtrykk.
Dette kan man bruke ved å finne ut hvem som er i slekt eller ved ran osv, så vis det ligger igjen spor etter denne personen (fingeravtrykk osv. ) så kan man finne ut hvem denne personen er og det er trengs bare veldig små materiale som en trenger får å identifisere en person. Her ser vi et eksempel på hvordan man lager en DNA-profil. Bildet er hentet fra http://fag.utdanning.no/files/images/DNA_analyse_lage_profil_0.preview.jpg
DNA_analyse_lage_profil_0.preview.jpg

Stamcelleforskning

Stamceller er celler som ikke har utviklet seg til noe, celler som ikke har fått sin egenskap. Norge er den første nasjonale initiativet innen stamcelleforskning. I Norge er det 50-60 personer som forsker på stamceller. Poenget med å forske på stamceller er å forstå hvordan cellene i kroppen blir til og håpet er å kunne bruke denne kunnskapen til å gi opphav til nye behandlinger for diabetes, Alzheimer, infarkt eller leddgikt, men det er ikke lov å forske på embryonale stamceller, som hentes fra befruktede egg.
Det at det ikke er lov har vært omdiskutert og noen mener at det legges store begrensninger på stamcelleforskning. Det stamcellene gjør er å erstatte celler som dør i kroppen. Tusenvis av celler dør hvert sekund og stamcellene tar deres plass.

Kloning

Kloning er å lage en identisk kopi av noe. Den første kloningen menneskeheten har klart å gjennomføre var pattedyret sauen Dolly. Litt over 6 og et halvt år ble Dolly avlivet. Når man klarer å klone pattedyr som sauer frosker osv. Skulle det i prinsippet også gå an å klone mennesker på samme måte, men problemet er at mottakerens kropp vil forsøke å avstøte det fremmede vevet. Men når vev, veller eller organer har samme DNA som mottakeren vil ikke kroppen avstøte det. Men i fremtiden ved hjelp av kloningsteknikken kan det i framtiden bli mulig å dyrke et menneskets celler i et laboratorium.
Her ser vi et bilde av "Dolly-metoden". En kroppscellekjerne fusjoneres med et ubefruktet egg uten kjerne. Kloningsembryo settes inn i livmor og vokser til fullt utviklet individ. (Hentet fra http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.tidsskriftet.no/lts-img/2001/fig200120022.jpg&imgrefurl=http://www.tidsskriftet.no/index.php%3Fseks_id%3D382515&usg=__RHJC1ekuWw8FCXPI4JAQkQ-mGBA=&h=242&w=350&sz=30&hl=no&start=2&tbnid=i3aiikkLDRts7M:&tbnh=83&tbnw=120&prev=/images%3Fq%3Dkloning%26gbv%3D2%26hl%3Dno%26sa%3DG fig200120023.jpg

Genterapi

Genterapien utviklet seg på 1990 – tallet. Da trodde man at genterapi var løsningen på å kurere arvelige sykdommer, kreft, hjerte – karsykdommer. Men i 2002 har genterapien bare kurert immunsviktsykdommen X-SCID.

I teorien er genterapi enkelt. Man overfører gener til celler for å lage proteiner som skal erstatte de ødelagte proteinene eller lage proteiner som går inn der det ikke har vært proteiner. Men i praksis bruk er genterapi langt fra lett.
Selv om man vet hvilket gen som er involvert i sykdommen, er det ikke bare å gå rett på genterapien å begynne helbredelsen. Genene må først bli tatt opp av de riktige proteinene. Og så må de aktiveres i cellekjernen der de blir tatt opp. Disse trinnene har vært vanskelig å utføre, for vel lykken med genterapi er å fy disse trinnene til å bli utført samtidig. Her er en film fra Youtube som viser et eksempel på genterapi.

Add a New Comment
or Sign in as Wikidot user
(will not be published)
- +
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License