Organisk Kjemi
Organisk kjemi

Det er vanlig å dele inn kjemiske forbindelser i to typer, organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Alle organiske stoffer må inneholde karbon, organiske stoffer som inneholder karbon blir også kalt karbonforbindelser. Det finnes mange millioner naturlige og kunstige framstilte organiske stoffer.
Ofte deler man inn stoffene i stoffgrupper eller forskjellige klasser. De viktigste klassene er

  • Hydrokarboner
  • alkoholer
  • organiske syrer.
  • Estere med blant annet fettstoffer.
  • Karbohydrater.
  • Proteiner.

HYDROKARBONER

karbohydrater, proteiner og fettstoffer er det som utgjør mesteparten av maten vår.
Hydrokarboner
De fleste naturgassene består av metan, etan, propan eller butan. De kalles hydrokarboner fordi de bare består av hydrogen og karbon. Karbon har 4 «ledige» plasser i det ytterste skall, mens hydrogen har bare en. Karbonbindingene danner derfor «skjelettet» mens hydrogenet fester seg rundt det og fyller opp de ledige plassene. Det finnes 3 forskjellige typer:

-Aromatiske – som har en karbon «ring»
-Mettede hydrokarboner, kalles også alkaner eller parafiner. Disse inneholder kun enkeltbindinger mellom karbonatomene.
-Umettede hydrokarboner. Disse inneholder en eller flere dobbel eller trippel bindinger mellom karbonatomene. Disse deles inn i alkener og alkyner.

ALKOHOLER

Alkoholer er organiske stoffer. De består av karbon, hydrogen og oksygen. Fellestrekket for alle alkoholer er at de har minst en OH-gruppe. Alkoholer med bare en OH-gruppe er enverdige, mens de med flere OH-grupper er flerverdige.
Et eksempel på en OH-gruppe er etanol

etanol.jpg

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e8/Ethanol-structure.svg/200px-Ethanol-structure.svg.png
Enverdige alkoholer
metanol har bare ett karbonatom og er den enkleste enverdige alkoholen. Metanol er samtidig svært giftig. Etanol har to karbonatom og er det nest enkleste enverdige atomet, også kanskje det mest kjente. Etanol brukes i alkoholholdige drikker som øl og brennevin.
Flerverdige alkoholer.
Glykol er et eksempel på en toverdig alkohol. Glykol blir også kalt etandiol, der slutten, diol, betyr to OH- grupper. Glykol er en tykk væske og det er giftig. Det blir for eksempel brukt til frostvæske til biler fordi den senker frysepunktet.
Glyserol er en flerverig alkohol med tre OH-grupper. Den blir også kalt propantriol, der triol er en betegnelse for tre OH- grupper. Glyserol brukes ofte i væsker eller fuktighetskremer, samtidig som den er hovedbestandelen i fett.

ORGANISKE SYRER

En organisk syre er en organisk forbindelse, som tidligere har vært et alkohol. Grunnen til at det er blitt en organisk syre er at det har reagert med et oksygenatom. Alkoholet danner en «dobbelt binding» med oksygenatomet, og blir definert som organisk syre. Små bakterier som kommer for å skaffe næring av alkoholet er ofte årsaken til denne reaksjonen. f.ks. Hvis du åpner en vinflaske, og lar den stå et par dager vil vinen smake surt. Dette er fordi etanolen har reagert med oksygen, og dannet etansyre. Alle organiske syrer inneholder -COOH.

ESTERE MED BLANT ANNET FETT STOFFER

De fleste luktstoffer i frukt eller parfyme tilhører gruppen organiske stoffer som vi kaller estere. Fettstoffer kan også kalles estere. Når alkoholer reagerer med organisk syre dannes det estere. Fett er sammen med karbohydrater menneskets viktigste energikilde. Fettstoffene brukes ved oppbygning av cellene. Fett består av glyserol og tre fettsyrer. Glyserol, som tidligere nevnt, har tre -OH grupper, og kan danne esterforbindelser med tre organiske syrer. I fett kalles de organiske syrene for fettsyrer.
Fettsyrer med bare en enkeltbinding mellom karbon kalles mettede fettsyrer. Fettsyrer med en eller flere dobbelt bindinger mellom karbonatomene er umettede fettsyrer. Når det er flere enn en dobbelt binding kalles de flerumettede fettsyrer.
I mettet fett er det bare enkeltbindinger mellom karbon atomene i fettsyrene, mens i umettet fett er det en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

druer.jpg

http://bilder.vgb.no/20802/3col/img_48186d9f275bf.jpg

kILDER : Senit. Gyldendal Norsk forlag, ISBN:82-05-34827-8
http://no.wikipedia.org/wiki/Hydrokarboner

Add a New Comment
or Sign in as Wikidot user
(will not be published)
- +
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License